Digital kompetanse i arbeid med en mastergrad

En mastergrad er i hovedsak en sertifisering av kompetanse innen vitenskapelige arbeidsmåter. Den generelle delen av læreplanen peker i avsnittet om vitenskaplige arbeidsmåter på de tre egenskapene:

• evnen til undring og til å stille nye spørsmål
• evnen til å finne mulige forklaringer på det en har observert
• evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene holder

som sentrale i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte.

Det handler om å ballansere på eggen mellom respekten for de etablerte sannhetene og den kritiske holdningen til sannhetene som er påkrevd for utvikling av ny viten. Det handler om å lære og å bruke metoder, vitenskapelige metoder som reduserer muligheten for å bli lurt av seg selv og andre. (Den generelle delen av lærplanen)


Nytten av digital kompetanse i vitenskapelig metode begrenses knapt av fantasien. Det handler om å bruke IKT som verktøy i undring og undersøkelse av nye, mulige sammenhenger.

Digital kompetanse tilfører flere dimmensjoner til dokumentasjonsarbeidet, både underveis i forskningsarbeidet og ikke minst i utarbeidelse av rapport og publisering/spredning.

Digital kompetanse?

Bruk av digitale vekrtøy skal i følge læreplanene gjennomsyre elevenes læring i alle fag, på linje med lesing, skriving og regning - og skolehverdagen fortsetter mange steder i følge ITU-Monitor 2007 tilsynelatende under mottoet: Digital kompetanse?

Det meldes også at de av elevene som har, i stor grad bruker digitale verktøy hjemme og at den norske enhetsskolen bidrar til å forsterke de sosiale forskjellene i samfunnet.

TTT - The Turtle Trip

ITU-Monitor 2007 forteller blant annet at størsteparten av lærerne i sin praksis ikke oppfyller kravene som stilles til grunnleggende ferdigheter i læreplanene. I TV2-nyhetene rapporteres det om dataautstyr som ikke brukes, og om elever som lærer bruk av data hjemme. Morten Søby leder av ITU ved Universitetet i Oslo forteller om skoleledere, skoleeiere og lærerutdannerne som i praksis synes å akseptere at elevene ikke får den opplæringen de har krav på som følge av en omfattende kompetansemangel. Søby uttrykker at vi mangler et nasjonalt trykk som er tydelig i forhold til digital kompetanse.

ITU-monitor har tilsynelatende fått
svar på det de har sput om. Noen ganger er enkle sammenhenger nettopp det, for enkle.

Hovedgrunnen til at skolen i så stor grad strever med å holde tritt med endringstakten i samfunnet ellers, er at den i hovedsak ble utviklet i og for en langsom verden. Den er borte.
(Rischard 2002 s. 55)

Stenger elevene ute fra viktige læringsmuligheter på Internett

Kjell Hermann, rektor på Sørumsand videregående skole var raus og brukte onsdag 24. oktober noe av sin tid sammen med oss under fordypningen IKT som verktøy i læring. Han ble uforberedt utfordret på, og fortalte sporty om hvordan han opplevde rollen som skoleleder i relasjon til informasjonssamfunnets behov for holdningsskapende arbeid og utvikling av grunnleggende ferdigheter i et åpent og demokratisk samfunn.

Mitt inntrykk av det bildet han ga var at:

• skolen har en ufordring med hensyn på å tåle den åpenheten som preger samfunnet


• kontrollbehovet uttrykkes i skolehverdagen


• behovet for stenging av tilgang til viktige læringsressurser/nettjenester gis i det vesentlige teknologiske begrunnelser


• argumenter mot bruk av IKT og digital kompetanse bygger ofte på utsagn av typen det gir ikke økt læring

Rektor Hermann beskrev også en skole som arbeider bevisst og kontinuerlig med å forbedre sin praksis i møtet med elevene, en skole som han vil skal preges av mangfold, både på lærerværelset og i klasserommet. Dette opptar den åpenhjertige rektoren som tar aktive grep i hverdagen for å bidra til at skolen skal leve som den lærer.